Alt er mulig

..bare du vil det nok.

Jeg elsker kroppen min. Dens funksjon til å oppnå det utrolige. Jeg kan gå fra


til



på et år hvis jeg virkelig vil det nok. Overvektige mennesker skylder på gener og shit, men herregud, det er kun deg selv som stopper deg fra å nå din egen målsetning.
Jeg har satt meg en målsetning, en langstrakt målsetning, slik at jeg ikke skal stresse og mislykkes, og jeg er villig til å nå den. Jeg kommer til å ofre noe, men det er jeg villig til, det er kun meg selv som skal nå dette målet. Dette hørtes veldig dramatisk ut, men det er ikke værre enn at jeg vil stille i body fitness i tjueåra.

Tilbake til start.. ja, jeg elsker kroppen min, at den er villig og har mulighet til å gå flere titalls mil hver dag bare den får tilført nødvendig med næring.
Jeg er glad for at jeg er født i Norge, ikke har downs, cp eller andre hjerneskader, er lam, lemlestet eller noen form for lidelser som hemmer kroppen min fra å være "normal". Jeg er så heldig at jeg egentlig skulle hatt litt juling.
For en mnd siden måtte jeg gå fort, så kunne jeg jogge tilbake på den vanlige runden min på ca 6 km. Så begynte jeg å jogge sakta frem og tilbake og økte intensiteten etterhvert som ukene gikk.
I dag løp jeg den på 20 minutter. Ganske utrolig, og jeg VET at hvis jeg ikke hadde fjernet mandlene, hadde jeg sikkert ikke klart fortere enn 30 minutter, i tillegg til en hivende pust som skremte de stakkars kuene (ja, det har faktisk skjedd).

Det er nesten som jeg føler meg litt udødelig.