Egosentrisk

Finner jeg en sang, et klesplagg, en matrett, et sitat, en kjent person, kunnskap om et emne, en treningsmetode eller noe slikt som jeg liker og er fornøyd med, vil jeg helst ha det for meg selv. Kall meg ego, men jeg er ganske sikker på at det ikke er bare jeg som er sånn. Jeg vil ikke at hele verden skal dele det med meg, jeg vil ha noe som er mitt og eget, noe som bare jeg har.
Jeg blir nesten skuffet og litt sint hvis jeg får meg selv til å glippe ut om det og dele det jeg har med noen, for senere å finne ut at det har delt seg videre.
Jeg liker å vite at det er kun meg, mest sannsynlig ikke i hele verden, men hvertfall i nærmiljøet som kun vet det, kun liker det eller kun gjør det.

"Vi er alle født med et ego. Egoet er det som gjør oss individuelle, unike. Egoet er spilleren av den personen vi viser til omgivelsene. Grunnlaget for hvordan folk oppfatter oss. Egoets tilstand har avgjørende innflytelse på hvor stor grad av selvtillit vi føler. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom et stort, oppblåst ego, og graden av opplevd indre trygghet. Snarere tvert om."


Å oppføre seg egosentrisk og å være egosentrisk i det tilfelle at man ikke tar hensyn til medmennesker mener jeg er noe helt annet. Å være egosentrisk for sin egen skyld og sine egne interesser mener jeg er nødvendig for å oppbygge seg en personlighet.

Det finnes mennesker der ute som er helt like, fy faen så kjedelige dere er. Kler seg likt, sminker seg likt, er like høye(ehm, lave), går likt, liker de sammen tingene, oppfører seg likt.. Man kan nesten lage en mal og sette dere inn i et leksikon under hver aldersgruppe. Bortsett fra at det må oppdateres hvert andre år siden 7endeklassingene stadig blir mer og mer lik ungdomsskoleelevene. Jeg har sett 5klasseinger med sminke, jeg syns det burde vært aldersgrenser mot sånt. For det første ser det helt skutt ut, og for det andre passer det seg ikke i det hele tatt. Kall meg gammeldags, men har dere først sett det så tro meg, det ser helt galt ut.

Jeg er så glad for å være meg