Jeg føler jeg har forandret meg så sinnsykt mye både utseendemessig, kunnskapsmessig og grovt sett som person de siste årene. Mye grunnet trening meg også miljøskifte. Jeg er blitt mer sosial og fått mer selvtillit. Jeg er målbevisst og sta og dette kan jeg takke fremgangen min for, pluss de ekstreme byggegenene (hvor i helv*** jeg har fått de fra er en annen sak!) mine der jeg bygger nesten uansett hvor lavt jeg ligger på kcals..
Jeg blir utrolig sjarmert når folk kommer bort til meg og spør meg om enten teknikkhjelp, hvor gammel jeg er, hva jeg trener eller rett og slett litt skryt på trening, "vennetreff" eller familiebesøk. Greit, jeg kan bli litt skuffet hvis familie og venner ikke har fått med meg hvor gammel jeg er, nåvel, til poenget.
Å bli beundret for det livet jeg lever og det jeg brenner for verdsetter jeg utrolig høyt, det er en bekreftelse på at jeg virkelig gjør noe riktig og er et hode foran alle andre.
På den andre siden er anklager eller slibrige bemerkninger på at jeg driver med bol og ser ut som en mann. Selvfølgelig som oftest fra pinglete gutter som ikke får muskler selv eller jenter med spiseforstyrrelser. "Du er en pen jente, vær så snill å ikke ødelegg deg selv med å få større muskler" - beklager, men hva i helvete får deg til å si det?
Det finnes kun helsemessige og utseendemessige fordeler med større muskler. "Lange, slanke jentemuskler" finnes ikke, slutt å tull. "Guttemuskler, bolemuskler" finnes heller ikke.
Jenter som sier at de ikke tør å løfte vekter fordi da blir de Ronnie Coleman over natta er heller frekt enn dumt å si. Hvis det virkelig hadde vært så jævla lett å bygge muskler, hvorfor har jeg brukt uker, månender, år på de resultatene jeg har oppnådd? Fortell meg det..
Jeg får egentlig ikke frem noe poeng her, det jeg prøver å si er; hold kjeft hvis du har noe å påpeke, men jeg svarer gjerne på spørsmål:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar